På fremsiden av www.dalanetidende.no har Richard Samslått nå et leserinnlegg. Det kommer i papiravisen på Onsdag, men vi gjengir det her i sin helhet, da dette er en såpass viktig sak, både for MDG Eigersund, men også for alle innbyggerne i kommunen.

Det er ingen skam å snu!

”

Ny E39 – det er ingen skam å snu, man må bare tørre det!

Forleden dag deltok jeg på informasjonsmøte om ny E39 i Egersund Arena. Etter møtet satt jeg med en litt rar følelse. Hvor er debatten, hvem av politikerne støtter hva og bryr seg om hvem? Det var i alle fall ikke mange spørsmål politikerne hadde. Og ingen snakket om at veien kanskje ikke burde bygges. Mulig alle egentlig ønsker seg veien, og at ventetiden har vært lang nok. Som ny i politikken bestemte jeg meg for å grave litt. Selv om mitt standpunkt er at jeg er mot storsatsing på motorveier. Jeg ville se hva rapportene faktisk sa, om det likevel var fornuftig å bygge denne veien.

AS Norge taper penger på ny E39

Jeg begynte med pengene. I møtet hadde jeg bitt meg merke i at det ble sagt at samfunnet taper 13 øre for hver krone på dette prosjektet. Jeg slo opp vegvesenets nettsider, og riktig nok. Der stod det, svart på hvitt. 13 øre i tap for hver krone som blir investert. Et samfunnsøkonomisk tap på 3,6 milliarder, av en investering på 30 milliarder. 13% i minus altså.

Store deler av «inntektene» på denne investeringen er basert på tidsbesparelser. Tidsbesparelser som forutsetter at vi fortsetter å bruke bil i 40 år til. En og en. I hver vår bil. Slik vi stort sett gjør i dag. Uten at det på 40 år skjer noen endring i hvordan vi ferdes, og at veksten bare fortsetter slik den alltid har gjort. Men det kan jo skje mye på 40 år. Det kan være at holdningene våre endres, og at vi velger andre transportformer. Teknologiutviklingen vil forhåpentlig virke i disfavør av økt trafikk. Plutselig faller trafikkgrunnlaget drastisk av grunner vi ikke vet i dag og slår beina under inntektssiden. Samfunnsøkonomisk går det da fort fra vondt til verre.

Jeg reflekterte litt over det. Er dette en investering vi innbyggere, altså hver enkelt av oss, hadde vært fornøyd med på våre egne penger etter 40 år? Med så mye usikkerhet i tillegg. Neppe. Jeg tenkte for meg selv at om samfunnet skal gjøre en usikker investering som det taper på, så bør det i alle fall være noen gode grunner.

Trafikksikkerheten er en god grunn, men motorvei er feil medisin

Jeg begynte å lete etter gode grunner. Det første jeg tenkte på var trafikksikkerhet. Dagens vei har mange ulykker. For mange ulykker, og det problemet løser jo ikke seg selv. Det er jo en slik god grunn. Men så tenkte jeg litt til. Kan problemet løses med annen medisin? Man trenger jo ikke bygge en motorvei som pløyer gjennom urørt natur og matjord for å heve trafikksikkerheten til dagens standard. Vi kan for eksempel bygge 2/3 felts vei, som koster mindre, og gjør samme nytten for trafikksikkerheten.

Vegvesenet har sett på dette. Og de er klare på at motorveibonanza koster flesk. De la 25. oktober ut en utredning. Om samfunnet er mest tjent med 4-felt eller 2/3 felt når trafikkgrunnlaget var lavt. Slik det er på E39 i våre trakter. På 1000 km vei koster 4-felt opp mot 300 milliarder ekstra. I tillegg er netto samfunnsnytte klart lavest med 4-felt. Jeg kom frem til at det var stilt riktig diagnose, men utskrevet feil medisin.

Tidsbesparelsen er oversolgt

Neste punkt på programmet var tiden.  Hva sparer vi av tid med ny vei? Små 9 minutter er det vi egersundere sparer på en tur til Stavanger med alternativet R1. 11,5 minutt om det blir R2. Om Nye Veier er kjipe og ikke legger inn snarveien forbi Krossmoen sparer vi bare 7 minutt. Kjører man sørover er det mer tid å spare, rundt en halvtime, men det er jo bare når vi Egersundere skal til Kristiansand eller Lyngdal, og det er jo ikke så ofte.

For de som kjører tungtransporter mellom Stavanger og Kristiansand, absolutt, en stor tidsgevinst. Fra de samfunnsøkonomiske beregningene husket jeg at tidsbesparelsene var en av de største inntektskildene. Dette betyr jo at samfunnet allerede har lagt inn betaling for tiden vi brukere sparer med ny vei. Tidsbesparelsen er med andre ord allerede betalt for når en likevel kommer til minus 3,6 milliarder. Ja, det er greit nok å spare noen minutter for alle og enhver, men likevel, er det verdt 3,6 milliarder til? Kanskje ikke.

Grunnlaget for dobbeltspor til Egersund svekkes

Jeg så videre i tallene for å se hva som ville skje med tungtransporten og jernbanen. Både passasjer- og godstrafikken med tog ville svekkes som en følge av ny E39. 70 000 tonn gods ville flyttes fra bane til veg, og passasjergrunnlaget synker litt. I tillegg er tallene usikre. Det samfunnsøkonomiske tapet for godstrafikken alene i hundremillionersklassen. Med andre ord; ingen positiv utvikling for oss som heier på dobbeltspor til Egersund.

Egersund isoleres, sentraliseringspresset øker

Jeg har alltid tenkt at vi har vært så heldige i Egersund, som har en del viktige funksjoner i byen. Egen togstasjon, vegstasjon, tingrett og sykehus for eksempel. Ikke alle småbyer har det. Det gjør at vi blir et sentrum i regionen. Jernbanen for eksempel, et godt tilbud til de som ikke kjører selv. Som frakter gjester til både Juleby og Oktoberfest, aktiviteter som skaper liv i byen. En ny E39 vil enten gi grunnlag for flere eller færre av disse funksjonene. Jeg leste litt, gikk i tenkeboksen en gang til.

Kan det bli sånn at Bjerkreimsbuene heller reiser nordover, og Lunddølene sørover, når den nye veien er der. Tja. Veien blir jo kortere i andre retninger også. Sirdølene da, legger de heller handleturen til Flekkefjord eller Kvadrat? Kanskje det. Ok. Så hva om de faktisk gjør det, og vi Egersundere i tillegg får kortere vei til mer sentrale strøk. Hvilke konsekvenser får det for byen? Sentrumshandelen i Egersund vil merke økt konkurranse, men akkurat dem tror jeg på. Faktisk. Sentraliseringstoget derimot. Det får fart på hjulene. Og tar kanskje med seg funksjoner som gjør Egersund til et regionsentrum. Kun fremtiden vil gi oss fasiten.

Landbruksarealer går tapt, og erstattes (foreløpig) ikke

Jeg følte fortsatt ikke jeg hadde funnet noe som forsvarte de 3,6 milliardene, og så litt på landbruket. Flere av dem som hadde vært mest bekymret på informasjonsmøtet var bønder. Og matjord er viktig.  Det er en ressurs som er bygget opp over generasjoner, som vi alle nyter godt av enten vi er klar over det eller ikke.

Den nye veien vil rasere mange livsverk, og mange slektsgårder blir aldri som før. Det kommer til å gjøre vondt for dem som rammes, og det er vondt for dem som lever med usikkerheten hengende over seg. På samme tid er det en del av livet. Storsamfunnets hensyn må noen ganger veie tyngre enn enkeltmennesket. Men bør storsamfunnet forsyne seg, når det kan gjøre bedre valg? Tja. Jeg er i alle fall skeptisk.

I tillegg til direkte beslag og ødelegging, vil sammenhengende jordbruksarealer fragmenteres. Det gjør at mange bruk ikke lengre blir drivverdige. En plan om å erstatte matjord som ødelegges finnes ikke. Vi skal altså overlate mindre matjord til de som kommer etter oss, ikke mer. Forstå det den som kan. Ikke noen pluss på de 3,6 milliardene her heller.

Ny E39 bryter med vedtatte, nasjonale mål

I mars 2015 vedtok Stortinget mer ambisiøse klimamål for 2030, som innebærer at utslippene fra transportsektoren skal reduseres i størrelsesorden 40 prosent innen 2030. I 2017 fulgte regjeringen opp med å legge frem en ny klimamelding for Norge, hvor målet om 40 % reduksjon også inngår. Veitrafikken står for en femtedel av de norske klimagassutslippene, og utslippene har økt med om lag 20 prosent siden 1990.

På tross av dette er en rekke kapasitetsøkende veistrekninger under planlegging i regi av den sittende regjeringen.  Trafikkberegningene for dette prosjektet viser isolert sett en økning av trafikken på om lag 50%. Så vil jo noen komme med motargumentet, hva om alle bilene er elektriske? Det er et legitimt argument. Men energien til fremdrift må jo komme fra et sted. Ønsker vi enda flere vindmøller for den økte trafikkmengden? Tvilsomt.

Målet om å redusere utslippene fra transportsektoren med i størrelsesorden 40 prosent frem til 2030 blir jo tilnærmet umulig å nå, dersom det samtidig legges opp til en slik økning i kapasitet for veitrafikken. I alle fall om ikke noen klarer å trylle bort alle konsekvensene av det økte forbruket om følger med. Klarer vi å trylle bort fossilbilene, veldig bra, men vi får også nye problemstillinger å forholde oss til.

Belastningen overlates til fremtidens generasjoner

Vi bruker ganske enkelt mer enn jordkloden kan bære over tid. Denne veien er en del av forbruksfesten som vår generasjon må endre. Skal våre etterkommere ha gode liv, ja så må vi faktisk sørge for at det er kake igjen til dem også. Vi kan ikke innrette samfunnet slik at noen, bare fordi de fødes etter våre generasjoner, må oppleve at festen er over, og at det ikke er kake igjen.

Hva er alternativene?

Vi vil ikke bygge nye motorveier, eller utvide kapasiteten på riksveiene. Vi vil heller bruke pengene på klimavennlige og smarte løsninger som bedre togtilbud, tilgjengelig kollektivtrafikk og trygge sykkelveier. Selvfølgelig må vi også vedlikeholde og trygge de veiene vi allerede har bedre enn i dag, men det kan vi klare med enklere midler. Som 2/3 felts vei for eksempel.

Vi kan også flytte mer persontrafikk og gods over på bane. Da reduseres klimagassutslippene og sikkerheten øker. I tillegg blir det bedre plass på veiene. For å lykkes med en slik strategi, må også kollektivknutepunktene være kjernen i arealpolitikken. Nye arbeidsplasser og boliger må legges slik at en får utnyttet korte avstander til hyppige avganger.

Ta kommunen vår som et eksempel. Vi har tre togstasjoner, men bare to som er i bruk. Hva om Helleland Stasjon hadde blitt tatt i bruk, og koblet på Jærbanen? Skinnene ligger jo der, og togene har vi allerede. Eller om vi, som Sauda, hadde kjørt et prøveprosjekt med «Hent-meg-buss».  Der en kan bestille buss etter eget ønske. Så kunne vi koblet sammen en hent-meg-buss eller tre med hyppigere togavganger, så ville vi fått forbedret tilbud til alle.

En oppfordring til det nyvalgte kommunestyret

Vi i Miljøpartiet De Grønne mener at denne veiutbygningen, i den formen den nå har, vil ha større ulemper enn fordeler. Derfor bør den ikke bygges. Det er mulig å gå i mot kommunedelplanen. Vi mener at kommunestyret bør avgi en uttalelse mot kommuneplanen, og mot ny E39 i dagens form. Vi er ganske enkelt ikke tjent med veien. Når alt sees under ett.

Jeg er ganske sikker på at det finnes bedre måter for samfunnet å bruke 30 milliarder på, enn å bygge en ny E39. At det finnes bedre strategier for å løse fremtidens utfordringer. Som enkeltperson eller liten kommune er det ikke lett å stå imot, når vi likevel burde. Da tenker jeg; Det er ingen skam å snu, man må bare tørre det.

Egersund, 10.11.2019

Richard W. Samslått

Leder for Miljøpartiet De Grønne Eigersund

Sivilingeniør Bygg- og Miljøteknikk, NTNU    ”