Først av alt: vi i MDG Eigersund er opptatt av å ta vare på havet og livet i havet, slik at fremtidige generasjoner i overskuelig fremtid har mulighet til å oppleve, benytte og høste av dets ressurser. I «hummerdebatten» her lokalt, drar frontene seg til. Vi mener det er verdt å løfte blikket, og bruke helikopterperspektivet en kort stund.
I «hummerdebatten» her lokalt, drar frontene seg til. Vi mener det er verdt å løfte blikket, og bruke helikopterperspektivet en kort stund.
De norske havområdene, fjordene og elvene rommer enorme naturverdier og viktige ressurser. Norske havområder er seks til syv ganger større enn fastlands-Norge og norsk fiskerinæring leverer i dag sjømat til mer enn 130 land. Fiske sammen med oppdrett er, etter oljenæringen, Norges største næring. I tillegg er fiske både lokalt og i store deler av landet en arbeidsplass og kulturbærer, som uten tvil er med på å legge grunnlaget for bærekraftig næringsvirksomhet, matproduksjon og bosetting i fremtiden. Verdien av havet vårt, som matfat, arbeidsplass og fristed for rekreasjon er enormt stor.
Norsk fiskeriforvaltning betegnes som verdensledende. Dette fordi forvaltningen av ressursene vi har i havet, baseres på forskning og fakta og i de fleste tilfeller handler vi etter føre-var-prinsippet.
Når det gjelder hummerfiske, så er det nok dessverre et av områdene hvor vår fiskeriforvaltning ikke har lyktes. Vi har mange reguleringer som begrenser fisket, men bestanden tar seg ikke opp igjen. Flere peker på at det foregår et ulovlig fiske av en ukjent størrelse, og at ressursene til kontroll er alt for små.
Havforskningsinstituttet har fulgt med på bestanden av hummer siden 1928, og deres statistikker er entydige. Fangstene av hummer falt dramatisk fra 50-tallet, og har vært stabile på historisk lave nivåer fra 70-tallet og utover. Både i form av totale årsfangster, og i form av fangst per teinedøgn.
Deres tall viser at fra etter 2. Verdenskrig, og til utpå 60 tallet lå årsfangstene av hummer i snitt på 750 tonn på landsbasis, og fra slutten av 80-tallet og frem til i dag har de variert mellom 30 og 60 tonn hvert år. Altså en reduksjon på av totale årlige fangster på 92-96%.
Samtidig mener havforskningsinstituttet at den norske hummerbestanden kan bygges opp slik at den kan bære et uttak på mellom 500 og 700 tonn, rundt tigangeren av hva som har blitt fanget de siste årene.
Vi står altså overfor en situasjon der bestanden først må gjenoppbygges, for at vi senere skal kunne høste større mengder av en større bestand. Desto mindre vi høster av bestanden i gjenoppbyggingsfasen – desto fortere går det. Dette er også bakgrunnen for at reguleringene av hummerfisket blir stadig strengere.
Fangst av hummer har med andre ord en stor oppside. Det fordrer at vi lykkes med å stokke beina – og forvalte bestanden klokt, og med tålmodighet.
Fredningsområder for hummer har vist seg å være et effektivt tiltak for å løfte bestandene, og det er utprøvd både i Norge og flere andre land. Flere studier viser at antall hummer og størrelsen på individene øker kraftig innenfor fredningsområdene. Med større individer øker rognproduksjonen, og en får en såkalt «spillover-effekt» der bestandene også øker i områder opp mot fredningsområdene.
Utredning av fredningsområder er kanskje blant de minst inngripende tiltakene vi kan gjøre, og som faktisk lar seg håndheve og gjennomføre på kort sikt. Det er ikke det eneste tiltaket som må til for å løfte bestanden igjen, men det er noe vi kan gjøre lokalt, her og nå – om vi vil ha mer hummer på bordet senere altså. Spørsmålet er bare; er vi tålmodige nok?
For MDG Eigersund
Richard W. Samslått
Lokallagsleder
