I går kveld var MDG Eigersund på møtet som ble avholdt på Helleland Grendehus, i forbindelse med trasevalg for nye E39.

Tidligere på dagen sendte vi inn leserbrev til DT, men fordi denne saken er så viktig, ikke bare for MDG, men også for dem som bor på Helleland, og også alle de andre innbyggerne i kommunen, så ser vi ikke annen utvei enn også å poste det her på siden, allerede nå.

“La det være sagt med en gang; jeg er ingen praktiserende fagperson innen veibygging. Mine innspill i debatten er fra mitt ståsted, som en politiker som er opptatt av at vi tar kloke valg for fremtiden. Valg som tas ut fra verdiene som forener oss alle. Slik at vi bygger et godt og trygt samfunn for våre barnebarn, og gir dem anledning til å legge til rette for sine barnebarn igjen. 

Min innsikt i dette fagfeltet begrenser seg til enkelte fag jeg tok i veibygging og samferdselsøkonomi fra mine studier for å bli sivilingeniør innen bygg og miljøteknikk ved NTNU, et studie som jeg fullførte for litt over ti år siden. Brede vurderinger av samlede konsekvenser i utbyggingsprosjekter har jeg om lag ti års praktiske erfaring med fra vannkraftsiden. I tillegg har jeg lært noe om finans fra gode venner i det miljøet, samt en påbegynt utdannelse som finansanalytiker som det ikke ble tid til å fullføre.

Jeg er for et åpent, faktabasert og dialogpreget debattklima. Selv om vi alle går i fella av og til, og tar mannen og ikke ballen, så bør vi etterstrebe det å argumentere rundt en sak. Dette fordi vi alle egentlig vil det samme. Vi vil ha et bedre samfunn. 

Dersom debattklimaet blir lukket, vil alle tape på det. Det er fordi det er sånn at ingen nødvendigvis vet alt. Vi ser ting fra vårt perspektiv, og sitter alle med små biter av informasjon. Til sammen utgjør dette hele bildet.

Dersom man ikke lytter til meningsmotstandere med et åpent sinn, begår man en kritisk feil. Det er nemlig sånn at man innimellom kan ha misforstått noe, eller at man bygger sin versjon av sannheten ut fra kilder som viser seg å være upålitelige. Man gjør valg ut fra feil informasjon. Valg som kunne vært unngått om vi hadde lyttet til våre meningsmotstandere.

Samfunnet er ikke tjent med at vi gjør feil valg. Min oppfatning er at samfunnet er tjent med at vi samarbeider, lytter til hverandre, og gir hverandre konstruktiv kritikk. På den måten reduserer vi faren for å feile i de store veivalg som samfunnet noen ganger tar.

Tvers gjennom min hjemkommune, Eigersund, er nå en voldsom, og i mine øyne brutal, utbygging av ny E39 under planlegging. Kommunedelplaner for ulike korridorer er nå ute til høring på hele strekningen fra Lyngdal til Ålgård. Kommunedelplanene behandles av staten.

Akkurat nå er disse planene på høring, og hver enkelt kommune kan, og bør avgi høringsuttalelse. Det er politikerne som bestemmer hva den høringsuttalelsen skal inneholde. De har fra de ansvarlige myndighetene blitt lovet at deres innspill vil bli hørt. Det betyr ikke at man nødvendigvis får gjennomslag, men likevel; vi bør ta statsapparatet på sitt ord når det lover noe.  

Det at kommunene har blitt forelagt alternative korridorer som de må ta stilling til, har hatt betydning for debatten så langt. Det har ført til at mye har handlet om hvor veien skal ligge. Meg bekjent har svært få reist spørsmålet om vi i det hele tatt trenger en så stor vei. Det finnes altså et fjerde alternativ, å si nei til kommunedelplanen om ny vei!

Det er mulig jeg er farget av min politiske overbevisning. Kanskje min bakgrunn gir meg en annen type innsikt, og en bit av sannheten som mange andre ikke ser. 

Det er noen spørsmål som har ligget litt stille og litt skjult i forskjellige utredningsrapporter som har blitt publisert de siste årene. Gjemt inne i tusenvis av sider, i form av tall i noen tabeller. Tall som fagfolk vet er der, og som de kan tolke. Tall som er vanskelige å forstå og finne frem med mindre man har en spesiell interesse for det.

I lys av at det er nært forestående at vårt kommunestyre skal behandle en uttalelse til hvorvidt det skal gis tillatelser som danner grunnlag for bygging av ny E39, er det helt på sin plass å ta en debatt om veivalget er riktig.

Jeg har fra mitt ståsted noen spørsmål til våre folkevalgte, og til resten av innbyggerne i vår flotte kommune, som jeg håper vil bidra til å opplyse debatten.

• Har folk fått med seg at fagfolkenes tall viser at 4-felts er omtrent dobbelt så dyr som 2/3 felts på strekningen Søgne-Lyngdal?
• Har vi alle sammen innsett at bompengene muligens blir dobbelt så høye fordi 4-felt er dobbelt så dyrt som 2/3 felt?
• Synes vi det er solidarisk å bygge en vei som påfører mennesker som sliter økonomisk en fullstendig unødvendig byrde?
• Er det rett av oss å bryte de mål vi har satt oss om å legge til rette for fremtidens generasjoner?
• Har vi i iveren etter en ny vei, glemt å se på alternativene for å finne gode løsninger for transport i vår region?
• Hva, helt konkret, går vi glipp av i form av næringsutvikling om vi tar oss nødvendig tid til å utforme nye, gode planer for transportsystemene i regionen?
• Har vi glemt at det løper en jernbane i samme retning som E39, og at det er et tryggere og potensielt raskere transportmiddel enn vei?
• Har vi fått med oss at togtransport har vært så nedprioritert at det i 2019 ikke har brukbart internett engang?
• Har kombinasjoner av tiltak på de to transportmidlene blitt vurdert i planleggingen av ny vei?

Er det klokt for nasjonen å investere 300 milliarder ekstra på en strategi om å bygge 4 felt, når fagfolkene sier at det ikke er noen grunn for det? Eller er det sånn at siden vi har penger på bok kan vi drite litt i å gjøre veloverveide og gode valg, og heller tenke at vi senere betaler oss ut av problemene vi nå skaper ? 

Er det sånn at vi bør løpe litt saktere?

Richard W. Samslått

Leder MDG Eigersund

Sivilingeniør, Bygg-og miljøteknikk, NTNU

Øybu “